Den 1. Oktober ble Den Internasjonale Kaffedagen feiret. Denne feiringen kan virke verdslig, men faktumet er at kaffekulturen er utrolig omfattende i Norge. Kaffe har en viktig status i sosiale lag, og det viser seg at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum. Tenker vi egentlig på hvor disse kaffebønnene kommer fra mens vi koser oss med vår kaffe? Kan kaffe importeres til Norge på en mer bærekraftig og gjennomtenkt måte? Hva betyr egentlig den direkte handelen og sporbarheten i kaffeforbruket?
Oslo er full av unike kaféer som kan tilby oss en fantastisk kaffeopplevelse. Kaféer med en unik og lang historie. Å besøke og snakke med folk som kan mye om kaffe, gjør at man kan komme nærmere dette emnet. Jeg sykler til Gamlebyen i Oslo, der en av Fuglen-kaféene ligger. Jeg blir møtt av synet av mange mennesker som er opptatt med å snakke, lese og drikke sin kaffe. Med koppen i hånden begynner jeg en samtale med en person som er head roaster og produksjonssjef her, nemlig Ludvik Bonna Hopstock (24).
Klaudia: Kunne du beskrive din favoritt kaffe?
Ludvik: Jeg er veldig glad i veldig mye kaffe, men jeg er mest glad i god kaffe, haha.
Han startet å lage espresso hjemme på famieliens Rancillio Silvia, en type av espressomaskin, da han var 11. Ved siden av skolen begynte han å jobbe i forskjellige deler av servicebransjen ett år seinere. Da han ble 15 startet han å holde baristakurs og jobbet også noe for kaffebrenneriet Jacu i Ålesund. Det var begynnelsen på eventyret hans og utviklingen av hans lidenskap for kaffe, som har pågått i mange år. I 2019 tok Ludvik norsk seier i grenen Cupping (kaffesmaking) og siden ble Fuglen Coffee Roasters etablert, han har vært Head roaster/produksjonssjef her. Jeg ville spørre han om så mange ting, men vi begynner å prate om økologisk og bærekraftig kaffe. De siste årene har oppmerksomheten økt mot økologi og produkter som har de rette sertifikatene. I Norge kjenner man slike som Debio og Fair Trade. Hvordan forholder dette seg til virkeligheten? Er sertifikatet alltid det viktigste hvis vi snakker om kaffebønner?
Ludvik: Når det kommer til Debio er dette veldig positivt i mine øyne, men det er viktig å huske at økologisk kaffe ikke nødvendigvis betyr god kaffe. Fairtrade er vel og bra, og forsikrer jo at de ansatte får minstelønn for arbeidet, dette betyr ikke at de får en god lønn siden minstelønnen ofte er veldig lav, men at de/vi har en sikkerhet på at de i hvertfall får noe. Jeg synes det da er mye viktigere å heller legge litt mer penger i produkter med høy sporbarhet “direkte handel prinsippet” der du vet at første ledd i produksjonen får vesentlig mer en minstelønn for all jobben som er lagt ned i produktet.
I samtalen med ham ble det tatt opp temaer som viser hvor viktig det er å være en informert forbruker. Å være nysgjerrig, også når det gjelder kaffe. Ifølge Kaffeundersøkelsen 2019 Ipsos Connect viser den at rundt 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag. Hvis man vil spisse det enda mer, ligger kaffekonsumet i ett snitt på mellom 3,7 og 5,3 kopper per dag. Tallene viser at i Norge er kaffe en viktig del av hverdagen for mange av oss. Derfor er det et stort potensial i det norske kaffemarkedet for å få støttet de som legger hjerte og lidenskap i kaffe.
Klaudia: Hvis du kunne endre en kaffevane blant folk, hva ville det være?
Ludvik: Det er det at folk kunne blir mer bevisst på sporbarheten, og at man faktisk legger sine penger på riktige steder. Det er å tenke på hva du drikker. Det gjelder både kaffe og mye annet. I veldig stor skala, i masse produksjon er det veldig lite penger som går til de som tar ansvar for de første trinn i produksjonen.
Klaudia: Hva er de vanlige, populære “synder” når vi brygger vår daglige kaffe hjemme? Med andre ord, hva er det typisk å gjøre feil?
Ludvik: Det er veldig subjektiv spørsmål fordi du kanskje liker at det er masse bitter smak i kaffen din. Derfor vil det ikke være synd å bruke kokende vann. Det handler om hvordan du velger å lage din kaffe og hva du liker mest. Alt er opp til deg. Men jeg vil jo si at i hvert fall ønsker jeg å få minst mulig bitterhet i min kaffe. Jeg ønsker å ha balansen i kaffen. Sødme, forfriskende syre, rik munnfølelse og ren og dvelende ettersmak. Hvis du tar utgangspunkt i det at du ikke vil ha bitterhet og overekstrakjonhet i din kaffe, ikke bruk kokkende vann.
Det er også viktig at alt for mørkbrent kaffe er en måte å skjule lavere kvalitet kaffe på. Jo mørkere du brenner, jo mindre av den naturlige smaken får du.
Han har også nevnt hvor viktig det er å kværne kaffebønner selv før brygging. Jeg spurte ham om ferdig kvernet kaffe. Hvor lenge holder det seg fersk og godt etter kverning?
Ludvik: Yyyyy, 5 minutter? Jo fortere du bruker den kvernede kaffen, jo bedre. Det er lov å si at det holder seg godt i ett år, men kontinuerlig mister du mer og mer smak. Tenk hvordan denne kaffen ville smakt etter ett år, hvis du sammenligner den med denne som du har kvernet selv for 5 minutter siden. En annen ting er imidlertid at hvis du har en kvern av dårlig kvalitet, vil det fortsatt være bedre å la baristaen kverne kaffen for deg på en kaffebar. Som du ser er løsningene forskjellige, du må se nærmere på det du har og tilpasse det til deg selv.
Klaudia: Hva slags kaffeutstyr tar du meg deg på tur?
Ludvik: Jeg tar veldig ofte V60 dripper, papirfilter og en kopp. Vasket kaffebønner fra Colombia, Kenya og Etiopia. Dette er mitt hyppigste valg for turer.
Ett par dager senere besøkte jeg Kaffa, ett spesialkaffebrenneri som ligger på Ryen i Oslo. Det er også her grønne kaffebønner leveres fra forskjellige destinasjoner i verden, og de brennes for å få sin karakteristiske farge, aroma og smak for å kunne overføres til forskjellige steder, ikke bare i Oslo. Jeg får en mulighet til å prate med Lise Rømo (31) som har jobbet med spesialkaffe i over ti år. I dag jobber hun i salgsteamet til Kaffa med hovedfokus på nettside og sosiale medier, hun er også ansvarlig for baristakurs og kaffeopplæring.
Klaudia: Hvor lang tid tar det fra å plante frøet til det øyeblikket vi kan drikke kaffe brygget av disse bønnene i koppen vår?
Lise: Dette varierer veldig da noen steder rullerer på trærne sine og prøver å ha en jevn alder på sin avling mens andre plukker og foredler kaffe fra trær som er veldig gamle. Men det vi kan si med sikkerhet er at fra et kaffefrø (kaffebønne) er plantet tar det 3-5 år før du får din første avling. Deretter skal kaffen foredles og sendes til sin destinasjon.
Dette faktumet skaper ettertanke. Ja, man kan kjøpe kaffe uten mye anstrengelse, dette handler ikke om måneder, men om år når det gjelder å dyrke sluttproduktet.
Klaudia: Og nå to eller tre tips til en lekmann som vil vite hvordan man skal evaluere kvaliteten på en kafé der som nettopp har dukket opp.
Lise: Her til lands er vi så heldige at vi har tilgang på svært gode råvarer. Mitt beste tips er å slå av en prat med din barista, er dette en person som bryr seg om produktet er også sannsynligheten stor for at kaffen smaker bedre og de vil fortelle deg hvor den kommer fra, hva den smaker etc. Selger de også kaffebønner for å brygge hjemme kan man se hvem som brenner kaffen og hvor ferske bønnene er.
På spesial kaffebarer i Oslo trenges det å betale mellom 120 og 200 kroner for 250 g pose med kaffebønner, selv om prisene selvfølgelig varierer. Jeg spurte Lise, hva er de virkelige komponentene i prisen på en posen kaffe av god kvalitet, hva gjør det dyrere?
Lise: Varer av høy kvalitet vil alltid være noe dyrere og spesialkaffe er fremdeles for billig. Bønder som velger å dyrke for smak og kvalitet vil måtte produsere ett mindre volum men jobber like hardt om ikke hardere, dette vil naturligvis reflekteres i prisen. For hver 250 g pose som selges fra brenneriet tjener vi kun 30-40 kroner som går til å dekke kostnader som lønn, husleie og investeringer i bedriften. Deretter skal også kaffebaren ha nok til å dekke sine utgifter. Du får ca 20 kopper kaffe fra 250 g, så det er uansett mye billigere enn for eksempel å ta seg ett glass vin.
Klaudia: Hvordan kan kaffeimport bidra til bærekraftig og rettferdig handel?
Lise: Så, det er mer enn 100 millioner mennesker på jorden som jobber med kaffe på ett eller annet vis og kaffe handles på ulike måter. Vi ønsker å kutte så mange ledd som mulig og jobber med importører og eksportører vi kan stole på, slik at vi også vet at bonden får betalt det han/hun skal. Da kan de investere i sin bedrift og vi kan få fortsette å drikke god kaffe i årene som kommer.
Til slutt vil jeg også spørre henne om rimelige måter å lage hjemmelaget kaffe på.
Lise: Det er mange som kjøper kaffe “på vei til..” om dette er på din lokale kaffebar eller på kiosken. Man kan brygge kaffen hjemme og ha med i en termokopp. Bryggeutstyr kan koste alt fra 50 kroner til 50000 kroner, men en V60 filterholder i plast eller en presskanne er flotte alternativer for bryggeren på budsjett.
En liten oppsummering og et par ord om denne reportasjen:
I denne teksten ønsket jeg å se nærmere på hvordan kaffemarkedet i Norge ser ut, og hva som kan gjøres for å bli en mer informert forbruker på dette området. Hovedmålet med nyhetsreportasjen min er å gjøre folk mer oppmerksomme på at det er verdt å støtte lokale, små kaffeprodusenter, spesielt pga. en så sterk kaffedrikkekultur i Norge. Etter min mening kan man aldri snakke for mye om en bevisst, mer bærekraftig tilnærming til forbruk i det offentlige rom. Dette gjelder ikke bare selve kaffen, men alle mulige produkter som det er etterspørsel på. Jeg vil gi verdifull informasjon til folk som vet lite om kaffekultur, og som kanskje kjøper dårlig kaffe fordi de ennå ikke har innsett at det finnes en annen løsning.
Jeg fokuserte hovedsakelig på et tema som dreier seg om direkte handel, sporbarheten og bærekraftig utvikling i kaffemarkedet. I tillegg ønsket jeg å berike dette materialet med informasjon som kan vise seg å være nyttig for alle i hverdagen, for eksempel hvilket kaffeutstyr du kan ha med deg på tur osv. Min intensjon var å strukturere denne nyhetsreportasjen på en slik måte at den ville være interessant for både kaffekjennere og komplette nybegynnere.
Stor takk til:
Ludvik Bonna Hopstock og Lise Marie Rømo som delte med meg sitt kunnskap. I tillegg ville jeg takke Linn Kristin Tryggestad. Det var hun som fanget språkfeilene i teksten min og gjorde min ufullkomne norsk tålelig!
Datakilder:
https://kaffe.no/det-norske-folks-kaffevaner/
https://kaffe.no/forbruket-av-kaffe-i-norge-2/
https://www.varoma.no/blogg/den-store-oversikten-over-nordmenns-kaffevaner